Nyheder4 531X150

Kommuner taper millioner av veikapitalen

Synliggjør verdien som ligger i veiene
Dessverre taper ofte påkrevd vedlikehold av våre veier kampen om midlene. Dette fører til at store verdier daglig går tapt og at det løftet som til slutt må tas blir så uendelig mye tyngre enn det trenger å være.

Journalist: Morten Iversen

​Å vedlikeholde en vei handler for mange kommuner om å asfaltere igjen hull hist og pist etter hvert som de måtte oppstå. At hullet må asfalteres igjen året etter fordi man valgte den enkleste løsning - eller at det var grunnforholdene det egentlig var noe galt med - er det ikke mange som får med seg.

Drift og vedlikehold av veier er blant de tyngre oppgavene som hviler på en kommunes skuldre. Mye av grunnen til at det blir så tungt er manglende verktøy for å måle, registrere og beregne veienes tilstand og vedlikehold, sier Hanne Narvestad, salgssjef i Grontmij | Carl Bro, et selskap som siden 1967 har produsert og utviklet optimeringsverktøyet RoSy og utstyr til måling av styrken i veidekkers bæreevne.

Gå metodisk til verks
Gjennom bedre metoder og verktøy for planlegging, ressursutnyttelse og mer optimaliserte driftsplaner, tror hun flere kommuner kunne ha håndtert vedlikeholdsspøkeslet på en mer rasjonell måte.
Med dagens metoder for registrering og administrering av drift og ressursbruk, kunne langt flere mer presist fastslå dagens – og ikke minst morgendagens – behov for vedlikehold. Det handler om å vurdere de samlede skadene, finne en smertegrense for hva man er villig til å godta og legge planer for optimalt vedlikehold i et lengre perspektiv enn neste kommunevalg, sier Narvestad.

Tydeliggjøre
Hun tror at ved å synliggjøre de faktiske verdiene som ligger i våre mange veier, vil det være enklere å utforme en langsiktig økonomiplan og en helhetlig strategi for hvordan kommunens totale veinett skal forvaltes.
Vi har i Norge en lei tendens til å ikke regne på veienes faktiske verdi. Jeg ivrer for at den reelle veikapitalen skal få en mer sentral rolle i diskusjonen. Først da kan vi se på hvordan verdiene forvaltes og at det lønner seg å vedlikeholde kapitalen. Asfaltering er ikke en driftskostnad, men mer en investering, sier Narvestad.

Se HELE bildet
Ifølge Narvestad bør et godt system i denne sammenhengen innbefatte også alt som hører til veiene. For eksempel fortau, skilt, sykkelstier, gater og veibelysning. Først da kan man i ro og mak sette seg ned å planlegge langsiktig hvor de sparsommelige vedlikeholdskronene skal brukes for å bevare de store verdiene av anleggene langt inn i fremtiden.
Når vi ser på Norges voldsomme rikdom og samtidig det bunnløse etterslepet vi overlater til våre arvinger i form av eskalerende dårlig veikvalitet, er det vanskelig å tro at alle har tenkt over saken, avslutter Narvestad.


Resirkulerer hele veier:

Gammel asfalt blir som ny
Ved å varme opp den gamle asfalten - rive den av og blande inn ny masse og valse den på den samme gamle veien, spares det ikke bare store penger, asfalten blir også langt mer slitesterk enn en ny belegning.
Remix er en velprøvd metode som foretrekkes av så å si alle kommuner i Danmark, sier Hanne Narvestad.
Spesielt godt egnet er metoden til bruk ved reparasjoner og i byer med fortau og kantstein ifølge Narvestad.
Ved å gjenbruke og fornye det gamle dekket, bygges ikke slitelaget opp i høyden. Du slipper å heve kantesteinen og sparer på den måten følgekostnader, sier hun.
Selve arbeidet med resirkuleringen forgår i én fil om gangen og er av den grunn til minimal sjenanse for trafikken. Dessuten kreves det langt mindre tilkjørt masse.
Ikke bare reduseres det total energiforbruket med over en tredjedel i forhold til hva en nylegging krever, du kan også plusse på fire til sju år på dekkets levealder, avslutter Narvestad.

Bookmark and Share
Nyheder4 226X180